( bildet er hentet fra google.no)Mark Knopfler - Get Lucky
To år har gått siden hans forrige album " kill to get crimson", dette var et noe ujevnt album uten de store høydene. Spenningen var derfor stor da jeg trykket play for første gang og introen på "border reiver" begynte. Her snakker vi folk,vi snakker kilt, vi snakker Irland. Låta er den beste starten på et Knopfler album siden "sailing to Philadelphia" i 2000.
Skuffelsen er derfor stor i låt nummer 2, "hard shoulder". En litt sånn typisk "daff-slapp og sovende låt, helt uten substans, driv og har heller ingen god melodi. Skulle skuffelsen for to år siden gjenta seg? NEI!
I de låtene som følger får vi blues, mer skotsk og irsk folk i form av den nydelige "before gas and tv" ( kanskje den beste på hele plata?) og endelig får vi en rocke låt også med tøffe " cleaning my gun". Dette er en låt han bare må spille på årets turne som tar han til norwegian wood i Oslo og vestlandshallen i Bergen i juni.
Den peneste? Det er alltid en låt som er penest på et solo album fra Knopfler. Denne gang, en liten perle som lyder " the car was the one". Dette er en stilsikker forsiktig sak som bare en mann som Knopfler kan gjøre bra og interessant. Det er ikke de store musikalske utskeielsene, teksten er ikke nevneverdig bra, men den har følelse og sjel. Men vi snakker ikke soul.
Platen fortsetter med tittelsporet, en av de beste på plata. En sang som vokser, med ett nydelig fløytetema. Fløyte, piper og trekkspill er gjengangere på platen, i langt større grad enn tidligere utgivelser. Derfor kan man kalle det hele for voksen-folk-rock musikk. Og det oppsummerer jo albumets siste låt, "piper to the end"
Alt i alt, en noe ujevn plate med noen gråstein innimellom juveler og perler. Men langt flere perler enn gråstein. Det er egentlig bare å ta av seg hatten, for etter 32 år siden det første dire straits albumet, har han enda ikke laget ETT dårlig album. Og hvilke andre artister kan si det samme?
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar